Skolens historie

Kirkeveien videregående skole omtrent 1990

Opprinnelse

Kirkeveien videregående skole har røtter tilbake til 1968 og til narkotikaproblematikken som oppstod i Oslo på den tiden. Ungdom med rusproblemer ble på den tiden tauet av politiet og brakt til Psykiatrisk avdeling XVI på Ullevål sykehus. Lederen av denne avdelingen, Henrik Bauge, var også politioverlege den gangen. Han så at det var behov for undervisning og skole for ungdommenen på avdelingen.

 

Trine Hofseth ble ansatt, og hun ble dermed den første læreren på en psykiatrisk avdeling i Skandinavia. Året etter ble det ansatt en til.

 

Avdelingen skiftet navn til, først til 16. avdeling, og så til Psykiatrisk avdeling C, fremdeles med Bauge som overlege. Skolen het en stund Undervisningsinstitusjonen for rusmisbrukere og andre ved psykiatrisk avdeling C, men etter ønske om et mindre belastende navn og endte man opp med Kirkeveien videregående skole.

 

Den første tiden lå skolen plassert i samme bygg som de psykiatriske avdelingene og skolens ansatte deltok på avdelingsmøtene, noe som ga oss en tett kontakt med elevenes behandlere. Dette samarbeidet med behandler ble beholdt da skolen fikk sitt eget bygg.

 

Eget hus på Lille Ullevål

I 1992 ble Kirkeveien vgs. opprettet som en selvstendig enhet og flyttet til den gamle direktørboligen ved på Lille Ullevål. Skolen tok med seg  ideen om et terapautisk samfunn, hvor man la mer vekt på å se pasienten/eleven som et unikt individ og mindre vekt på diagnoser. Likevel har Kirkeveien vgs. heIe tiden vært eksamensrettet. Skolen avvikler nå mellom 175 og 225 individuelle eksamener i året og hvert år fullfører mellom 15 og 25 elever skolegangen og går videre i utdanningssystemet.

 

I de nesten 50 årene som har gått siden skolens spede begynnelse har den fått utvikle seg i skjæringspunktet mellom behandling og utdanning. Den er ikke så lett å plassere i det vanlige skolekartet, kanskje fordi elevplasser ikke er basert på rettigheter men på grunn av det sosialmedisinske behovet skolen dekker og fordi mange som en følge av tiden på Kirkeveien går fra å være trygdet eller få sosialhjelp til å delta aktivt i arbeidslivet.